Solheim cai na dança das cadeiras do SV

Hoje foram nomeados os novos ministros que ocuparão os ministérios pilotados por Erik Solheim até ontem. São eles Heikki Holmås e Bård Solhjell, ex-concorrentes na disputa interna pela liderança do partido SV de Solheim.

 Anúncio dos novos ministros do SV. À direita do primeiro ministro Stoltenberg, o novo ministro de meio ambiente Bård Solhjell e o novo ministro de desenvolvimento Heikki Holmås

A queda de Erik Solheim, o conhecido "superministro" que acumulava as pastas de meio ambiente e desenvolvimento, é fruto da dança das cadeiras de seu partido, o partido socialista de esquerda SV, irmão menor na coalizão vermelho-verde liderada por Jens Stoltenberg.
Desde a última eleição, em que o partido teve resultados pífios (abaixo de 4%), Kristine Halvorsen jogou a toalha e abriu um processo interno para eleição de um novo líder do partido. No debate sobre quem assumiria a nova liderança, o jovem Audun Lysbakken acabou tomando a dianteira frente a seus concorrentes de partido Heikki Holmås e Bård Solhjell, que impuseram resistência ferrenha. Lysbakken havia ele mesmo sido defenestrado do ministério da infância, igualdade e inclusão social por acusações de corrupção política. Graças ao apoio incondicional recebido pelo veterano colega Erik Solheim desde o início, Lysbakken conseguiu vencer a disputa interna e foi escolhido o novo líder do SV, dia 11 de março.

Audun Lysbakken, 35, novo lider do SV, deu um pé na bunda de seu maior apoiador, Erik Solheim, para dar espaço aos seus dois rivais internos Holmås e Solhjell

Agora, a defenestração de Solheim pelo jovem Lysbakken, 11 dias depois de assumir a liderança partidária, vem com ares de punhalada nas costas, já que os eleitos para assumir os dois ministérios (meio ambiente e desenvolvimento) são justamente Holmås e Solhjell, ex-rivais na disputa interna. Ao que parece, Lysbakken negociou previamente com seus concorrentes a lotação dos ministérios ocupados por Solheim sem sequer avisa-lo. Solheim discordou veementemente mas formalmente declarou acatar a decisão. A dança das cadeiras no SV traz a mensagem de que o partido quer "sangue novo" no governo.

Pegou mal

A defenestração de Solheim pelo jovem novo lider do SV pegou mal nas esferas internacionais. O chefe do PNUMA/ONU, Achim Steiner, considerou a saída de Solheim "trágica" para a cooperação internacional em meio ambiente, afirmando que "a saída de Erik tem tantas consequências negativas e de longo alcance para tantas questões, iniciativas e povos no mundo todo".

 
O príncipe Charles, com quem Solheim esteve ontem em cerimônia, sabendo dos rumores em torno de sua saída, chegou a perguntar ao ex-ministro "você realmente está saindo?!"

Cai o ministro Solheim, idealizador da política de Clima&Florestas

Fofoca quente, ainda não totalmente confirmada: o ministro de meio ambiente e desenvolvimento Erik Solheim sai do governo "contra a sua vontade"... de acordo com nota divulgada hoje pela NRK, televisão oficial, Solheim teria expressado claramente sua discordância quando ficou sabendo da decisão.

Solheim está fora, de acordo com rumores internos ainda não confirmados

Solheim é o idealizador e grande entusiasta da política de Clima e Florestas da Noruega, através da qual o Brasil recebe recursos canalizados via Fundo Amazônia para combate a emissões de carbono advindas de desmatamento do bioma.

Resta saber se a fofoca se comprova e o que isso significará para as florestas brasileiras e o Fundo Amazônia, a ver...

Bak 'det nye Brasil' maskeraden

Et par uker siden leste jeg et interessant innlegg i Morgenbladet skrevet av Torkjell Leira om baksiden av medaljen av det såkalte 'nye rike Brasil'. Det er viktig å fremheve at prisen å betale for den foreløpige utviklingsprosessen har vært altfor høy, og derfor vil jeg bidra med noen kommentarer i sporet av Leira's artikkel. Problemet med den hastige utviklingen i Brasil ligger ikke bare i enkeltprosjekter som truer miljøet, urfolk og de fattige, men også i en underliggende tankegang hos Kongressen og regjeringen som kan oppsumeres slik: hvis private interesser ikke vil adlyde loven, må loven tilpasse seg private interesser.

Stridenrundt dennye skogloven i Brasil er et godt eksempel. Loven fra 1965 var banebrytende og den første til å kreve konkrete miljøforpliktelser fra private jordeiere. I løpet av de siste tiårene har agribusiness blitt ansvarlig for en god del av Brasils økonomiske vekst gjennom eksport av primære jordbruksvarer. Dette har ført til mye ulovlig avskoging, særlig i Amazonas. Nå vil ikke store godseiere adlyde den aktuelle skogloven fordi det ville være for dyrt, sier de. Dilma's kampanjeløfte er at hun skal nedlegge veto til hvilket som helst forslag som kommer til å svekke miljøvern eller føre til amnesti for ulovlig avskoging. Politikerne knyttet til agribusiness utpresser regjeringen og krever at skogloven blir svekket slik at mektige godseierne slipper seg løs fra forpliktelsen til å gjenplante områder som har blitt ulovlig avskoget. Hvis ikke kan regjeringen få problemer med forhandlinger av andre saker i parlamentet. Det betyr ingeting at de viktigste vitenskapelige- og sivilsamfunnsinstitusjoner i landet hevder at lovforslaget vil føre til katastrofale konsekvenser for miljøet; politikerne som stemte for lovforslaget har neppe lest teksten; den foreløpige politikeren ansvarlig for lovforslaget har erkjent at det gir amnesti og kan føre til mer avskoging. Med andre ord slipper de som brøt skogloven seg fri mens de som har bevart skogene sine og adlydd loven hittil blir sett på som tapere. Motstanden mot lovforslaget i samfunnet har vært sterk, ikke minst på grunn av Rio+20 møtet.

 

Det samme politiske mønster kan bli sett i andre felt. For å opprettholde økonomisk vekst, må Brasil ekspandere energitilbudet med en økning i installert effekt på omtrent 6.000 MW per år helt frem til 2020, ifølge energidepartamentet. Den eneste muligheten for å nå dette målet er å utvinne vannkraftspotensialet i sårbare Amazonas siden mestparten av potensialet i andre områder allered har blitt utvunnet. Belo Monte er kun et eksempel blant mange andre store demningsprosjekter som er underveis.

Eksisterende og planlagte vannkraftsprosjekter i Amazonas. ISA, 2009

Brasil har et meget godt regelverk for vernede områder, miljøtillatelser og konsultasjonssprosesser angående urfolk, basert på Grunnloven fra 1988 og ILO 169 konvensjonen. Dette regelverket har i det siste blitt sett på som en 'byråkratisk hindring' for iverksetting av infrastruktur prosjekter, og presset til å svekke lovverket har derfor økt kraftig i den siste tiden. Flere vernede områder i Amazonas har blitt redusert med mer enn 90.000 hektare for å gi plass til framtidige demninger og vannkraftverk. Selvom Grunnloven krever at hvilken som helst reduksjon av vernede områder må bli vedtatt av Kongressen gjennom lov, har beslutningen blitt tatt av regjeringen ene og alene. Prosedyren for miljøtillatelesprosessen har også nylig blitt forandret av regjeringen. To kjappe eksempler: dersom embetsenhetene involvert i evaluering av prosessen ikke svarer innen 90 dager, blir prosessen automatisk vedtatt. Hvis urfolksområder ligger mer enn 40 km fra et planlagt vannkraftanlegg (en veldig kort avstand når det gjelder Amazonas) har urfolk ikke krav på å bli konsultert selv om konsekvensene kan være katastrofale for stammen. Hvilket som helst unntak fra denne reglen må annerkjennes av både miljødepartamentet og selskapet som søker tillatelse til prosjektet sammen.

I hasten for å utvinne oljen i pre-salt feltene, 3 oljeutslipp har skjedd i løpet av en måned. Mens utvinningstempoet er høyt, har selskapene ikke tilstrekkelig beredskap mot akkut forurensing, og beredskapsplanene som kreves av miljødepartamentet eksisterer bare på papiret.

Slike forandringer er i ferd med å erodere et helt miljøregelverk for å fasilitere enkeltprosjekter der målet er å prudusere et privat overskudd så stort som mulig, mens miljø-, økonomisk- og sosialrisikoen bæres av sammfunnet generelt.

Alle jubler for at Brasil skal arrangere fotball VM i 2014 og sommer OL i 2016. Men det finnes ikke så mange årsaker til å juble over forandringene i regelverket for offentlige anskaffelser som ble utført i fjor. Et slikt regelverk skal sikre at midlene utnyttes best mulig gjennom kostnadseffektive og samfunnstjenelige innkjøp. Basert på en argumentasjon om at landet ikke har tilstrekkelig tid til å bygge opp den nødvendige infrastrukturen til arrangementene, har Kongressen vedtatt en ny lov som svekker reglene for offentlige anskaffelser og gjør det lettere for den offentlig sektor å kjøpe inn tjenester og varer uten konkurranse. Dette skaper en bred mulighet for korrupsjon. Sånn er Brasil: istedenfor å planlegge i god tid og bruke midlene på en fornuftig måte, foretrekker politikerne å sitte med hendene i fanget inntil det er så knapp tid igjen at regelverket må bli forandret for at det i det hele tatt skal være mulig å gjennomføre disse megaeventene.

Utenfra bekreftes stereotypen at Brasil er fotball, bossa nova, samba og karneval. Men bak maskeraden ligger det et dårlig bilde.